Intro
Det er høst og jeg har valgt fordypning i hest. I dette faget skal vi lære oss hvordan jobbe med hest i landbruk som inkluderer bruk av alt fra harv til vogn. Det blir også om sykdomslære, anatomi og stell av hest. Min erfaring fra hest kommer fra ponnieriding på ekeberg da jeg var 9 år, så jeg kan kalle meg ganske fersk innenfor faget. Men hvorfor behøver man hest i dagens industrielle landbruk? Om man tar bort det romantistiske aspektet, er et argument at man ønsker å bevare jordsmonnet mer. En traktor vil pakke større områder enn hva hesten vil, selv om du vil få tyngre fotspor etter hesten. Men en teori er at meitemarken klarer ikke å bryte ned store felt med sammentrengt jord like effektivt som hestehovsavtrykkene. Videre kan man argumentere for at man får et bedre kulturlandskap og hvis jeg vil kombinere gården min en dag med en eller annen form for tilleggsnæring kan det være enklere med hest. Kostnadene idag på diesel er ikke så meget, men det kan tenkes at de vil stige innen de neste 10 årene. Jeg tror nok at vi kommer til å legge om til elektriske traktorer før verden baserer seg på ekte hestkrefter, men den altfor effektive petroleumsdrevne landbruket kommer til jekkes ned slik at avstanden til gård drevet med hest minskes. Og sist: hvorfor skal alt være så forbannet effektivt? La oss ha det best med hest!
Kløving
I uke 37 begynte vi med kløvingstur! Dette er transport med hest oppe i fjellet. Kløving kommer fra at man deler (kløver) lasten helt likt på hesten. Dette kan være aktuelt når man skal få transportert ting opp i vanskelige områder, når du har vært på jakt og skal ha med deg slaktet hjem eller når man skal ha med folk/turister og som evnt. ikke kan bære sekken selv. Det er viktig å presisere at lasten skal være helt jevnt fordelt ettersom når hesten humper å går i det ulente terrenget, vil utstyret vri seg og gjøre det ubekvemt for hesten din. Springjorden som går under hesten må strammes til, men helst fra begge sider slik at huden under ikke blir vridd. Bakselen som går under halen skal ha ca en hånds slingsringsmond og rundt bogtreet bør det være stramt nok til at en finger kommer lett igjennom puten og huden. Under hesten bør springjorden ha en 10-15cm klaring.
 |
Mark mener det er likevekt |
 |
Hannah instruerer oss hvordan selen festes |
Videre lærte vi at man må være framfor eller ved siden av hodet på hesten nå du skal gå med hesten. Går du framfor hesten er du dominant, men går du ved siden av, kan hesten tolke det som at dere er mer "tjommiser" som Kay Asle sier.
 |
Tilbakturen Vi hadde en veldig fin tur opp og vi ble omringet av tidlige høstfarger. Vel framme ved toppen av Hovdungo gjerdet vi inn hestene for at de kunne beite mest mulig fritt istedenfor å binde de fast til et tre. Mens de gresset urter og andre spennende ting de ikke har tilgang på nede i dalen (hesten er flink til å kjenne etter hva den behøver så det kan være en fordel på turen å la den få gumle i seg det den vil, hvis den insisterer på noen typer med grønt). Så mens de fikk sitt, hadde Jannicke tatt med takken sin og Hannah spanderte på über-pannekaker (med deilig kardemumme) i lett piskende regn. Men da vi skulle pakke sammen og komme oss hjem, lettet det og vi fikk en fin tur tilbake. |
 |
Hovdunga |
 | ||||
Painkak på takke (fotograf Linda Werner)
Neste dag ble det mer hest, men denne gangen i luftegården. Vi skulle trene mer på å leie hesten, få den til å gå rundt seg selv og prøve å få til rygging. Når man skal møte en hest man ikke kjenner skal man ikke gå rett på ettersom dette «kikker inn» instiktene til hesten som tenker fare. Vi går heller litt indirekte imot mens vi ser litt forbi og rundt den. Slik at vi unngår alt som minner om aggresivitet. Hesten får lov å lukte på oss og vi kan klø den uten at vi er pushy. Hesten skal heller ikke presse deg eller bli for nærgående og vi må markere oss for å vinne hestens respekt. Dette kan vi gjøre med å riste i tauet som minner hesten om "svansepisking" for at hun skal rygge tilbake. En hest i en flokksammenheng kan jo gå så langt som å sparke inn i brøstet på en irriterende motpart hvis han ikke lystrer. Så vi skal ikke være redde for å være klare eller høylytte i handlingene våres. |
 |
Kay Asle er en fin tjommis |
Her ser vi Kay demonstrer hvordan man beveger på bakparten på hesten fra seg.
I praksisuken dro jeg, Kay og Mark til Martin Aeschlimann for å få hans og konen hans Drude sitt perspektiv på hest. Dette er hva vi gjorde:
Mandag 4. oktober
I dag var vi med på å skolere hest. Vi hadde en islandshest (Haukur) som vi skulle få i gang uten bruk av rime, men vi hadde med oss en snerten pisk for å markere ordene våres. Vi driver hesten rundt i ringen ved at hun må springe rundt oss. Dette er for å gjenspeile naturlig atferd i hesteflokken hvor lederhingsten dominerer de andre medlemmene i flokken. Vi skal være lederen, men uten å springe oss i hjel. Vi står i midten, mens hesten tvinges rundt oss slik at den tror at vi hele tiden løper ved siden av den. Etter at man har fått hesten i gang kan man drive hesten ved å gå mot fremparten. Her er det viktig å bruke sin egen front mot hesten, ikke bare se på punktet. Ved å presse foran hesten, stopper man hesten. Går man aggressivt mot bakparten kan man påvirke for å øke hastigheten. Ved å peke med den ene armen og stenge av med den andre kan man signalisere retningen. Dette handler jo også litt om hva hesten er vant med. Under øvingen med hesten så merket jeg at det var vanskeligere å være bevisst på sitt eget kroppsspråk enn på hesten sitt. Det ble misforståelser mellom meg og hesten og feilen lå i at jeg ikke var tydelig nok og at jeg viste rådvillhet når jeg ikke fikk den reaksjon jeg forventet. En annen erfaring jeg gjorde var at hesten ble skeptisk til å komme bort etter paddockseansen når man holdt i pisken som jeg hadde snertet med for å få henne opp i trav. Men når man la pisken ned kunne hun gå helt bort.
 |
| Gården til Martin og Drude |
 |
| Tenk på kroppspråket |
Tirsdag 5. oktober
Tirsdagen brukte vi til hest og kjerre og ettersom seletøyet allerede var på, tømmerkjøring. Når man har dratt fram vognen og skal spenne fast hesten er det greit å ha en person til stå foran slik at ikke han løper av gårde mens du arbeider. Dette varier med hvilken hest du jobber med. Vi hadde en vakker, ung dølahest til å trekke vognen våres. Det var uvant å styre han med vognen i forhold til når man var fra bakken for du hadde farten i tillegg å tenke på. Med små napp i den siden du ville at han skulle bevege seg i, justerte man graden av svingingen. Utfordringen syns jeg lå i hele tiden å være i kontakt med reimene. Dro man i begge stoppet hesten. En annen ting man merket, var at han gikk mer i zikkzakk på vei bort fra gården, men gikk mer beint på vei hjem. Kanskje noe med hjemmelengsel å gjøre. Ettersom selene allerede var på, tok vi oss en tur i skogen for å hente tømmer. Å hente tømmer er genialt med hest. Den kommer seg godt frem i ulendt terreng, og den er trivelig selskap i skogen. Utfordringen kan ligge i å komme frem enkelte plasser hvis hesten din ikke føler seg trygg, men han danker uansett lett ut traktoren på dette området. Arbeidet i seg selv er ganske enkelt. Man fører hesten til stokken og fester stokken i tømmerkjelken og løfter den opp, enten for hånd eller med en ”løfter”. Og så kan du trekke det ned til veien, eller hjem til gards.
 |
| Viktig å så foran hesten i ilfelle noe skjer |
 |
| "Hvor vil du egentlig?" |
Onsdag 6. oktober
I dag pusset vi seletøy. Du trenger avfettende middel (grønnsåpe), rent vann og en eller annen form for skinnsmøring. Det tar litt tid, men det er kjekt å jobbe med lær, man tar vare på utstyret og det dufter deilig.
Torsdag 7. oktober
Dagen før var det 70mm regn i området. I dag er jorden mettet for vann og det lukter rent og friskt, selv om naturen rundt oss gulner bort til vinterpels. I paddocken skulle vi repetere det vi gjorde om mandagen. Jeg får beskjed om at det er ingen vits å være så ”høylytt”; at jeg bør trene på å bruke så små signaler som mulig. Men heller intensifierer hvis ikke signalet kommer frem. Det gikk lettere denne gangen, men vi hadde en varmblodshest som het Princeton som var velvillig og snill. 20 år og datteren Oda sin favoritt. Martin satt også opp en bom for hesten, så det var nødvendig å få hesten opp i galopp. Princeton har blitt lært opp til å reagere på kommandoene ”trav” og ”galopp”, men når jeg skulle bruke de, måtte jeg supplere med et mer energisk kroppsspråk.
Senere på dagen tørrtrente vi litt på det å håndtere seler før vi skulle på en ny hestevogntur. Det er viktig å tenke på kontakten, sa Martin igjen og at når hesten snur seg, må vi også flytte på oss for å holde den samme kontakten til bittet.
 |
| Tørrtrening |
Fredag 8. oktober
Halv dag i dag, ettersom vi skulle hjem. Martin var på jobben, så Drude tok med oss i paddocken igjen. Vi fikk prøve oss på Princeton som dagen før, men også på en sleip hoppe som nektet å komme i gang. Hun var veldig grei, men orket ikke å løpe i kantene. Hun gikk rundt oss, men når du har en avstand på en meter får du ikke den store farten. Så vi ga opp alle tre etter å ha prøvd å både dytte henne og å kjefte litt.
Vi fikk fem fine dager hos Martin og Drude i Søreskogen. Det var lærerrikt å se hvordan dagene deres forløp seg og hva som skulle til av husly, mat og daglig stell for en hest.
 |
| Snille, snille Drude |
Tømmekjøring med hest
Idag trente vi på å ta tømmetak. Det vil si at man skal bevege seg fram og tilbake med reimene uten at man rykker til eller mister kontakt framme i bittet til hesten. Ved å samle en kveil i venstre hånd (kuskehånden) og ta nye grep med høyre kan man beholde kontakten med hesten uten å behøve å plundre med reimene. Og dette skal gå så smertefritt at du ikke skal behøve å se ned hele tiden. I tillegg skal man få til dette med en pisk i høyre hånden. Plasseringene av kveilen og pisken er bestemt ettersom det er på høyre side man sitter i vognen.
 |
| Martin viser hvordan man får tømmene i en hånd |
Når man skal gjøre dette i praksis bruker du små nappebevegelser til den siden du ønsker at hesten skal bevege seg. Som alltid: så små bevegelser som mulig, men så mye som det behøvs. Før man tar en sving må man planlegge med et tømmerak på den siden du skal inn. Dette er fordi at du skal holde kontakten på begge sidene av bittet, som sagt. For hver gang man skal utføre en ny type handling, som for eksempel å gå opp i trav, så tar man å marker med å ta et lite bestemt grep for å forberede hesten. Da forstår hun at nå skal det skje noe og setter fokuset på deg .
Stell og strigling av hest
Når vi strigler hesten har vi en god mulighet til å knytte bånd med hesten samtidig som vi fjerner rusk og ser etter sår og sykdomstegn. Men vi kan begynne med selve striglingen. Jeg tar en en litt hardere plastbørste som jeg masserer over hele kroppen i sirkler med. Jeg tar i litt ettersom hesten tåler en del mer en hva vi tobente gjør. Etter å ha tatt fra hode til hale på begge sider går jeg over med børsten og nå børster jeg med hårene. Når jeg går skal skrape hovene fører jeg hånden min ned langs foten fra torsoen og ned til hoven for å signalisere at jeg vil ha hoven opp. Dette vil jo bare fungere på de hestene som har blitt trent opp til å reagere på denne måten. Jeg skraper rent rundt strålen og langs med en eventuel hestesko. Nå har jeg fått igang blodsirkulasjonen til hesten og har samtidig fått bort grus og rusk som kan forårsake gnagesår under seletøy og sal. Når vi jobbet med hestene og striglet de om morgenen var det ganske mørkt og da var det veldig greit å ha en hodelykt for å ha nok lys til å se etter sårskader. Jeg oppdaget for eksempel noen sår fra biting den uken vi hadde stalltjeneste. Man bør også se etter hva som er en naturlig dag for hesten; bli litt mer kjent med hvordan hun ser ut i en frisk tillstand. Da vil man lettere oppdage forandringer under sykdomsangrep, kroppslige forandringer eller rett og slett om hesten er deprimert.
Hestehov
En dårlig stelt hestehov er et utgangspunkt for mye lidelse for hesten. Blir hesten for feit i tillegg og får for lite morsjon kan dette være medvirkende til plager som dårlig rygg og forfangenhet. Et viktig moment med tanke på dette er en korrekt beskjæring av hoven. Som hovedregel skal hovbeinet være parralelt med bakken. Og da er det vår jobb å få hoven beskjært slik at den er parralelt med hovebenet. Hvis hovranden på hesten er i en 30° vinkel i forhold til bakken har vi oppnådd dette. Ettersom vi lar hesten gå i stallen i lange perioder er det også viktig med daglig rengjøring av hoven ettersom det er mye ammoniakk i ekskrementene hennes som sliter på hoven. Skraping av hoven, påspraying av Optima og muligheten til å fukte hoven sin er andre gode tiltak for god hovhelse. Om man skal benytte seg av av hestesko er en annen diskusjon for at hesten skal leve smertefritt. Mye kan tyde på at hesten kan miste følsomheten i beina, ikke ulikt det vi føler når vi blir nummen i bein og fingre under kalde påkjenninger. Og da tramper hesten litt mer ukritisk rundt og kan bli såre. Hesteskoen avstiver jo samtidig hoven og da får man en dårlig hovmekanisme som fører til en dårligere hovmetabolisme. Noen mener at det blir for glatt med kun barfor, men idag kan det uansett løses med boots med pigger som spennes fast på hoven.
Men vi fikk opplæring i å sette på og ta av hesteskor på avskårne hesteskor. Man bruker en type spiker som bankes inn i en spesialsmidd sko til hver hest. Det gjelder å treffe «den hvite linjen» som ligger utenfor lammelranden. Slike spikerhull er gode inngangsporter for bakterier og parasitter som kan trenge langt inn i hoven.
