Svar på oppgave om jordblandinger

1. De viktigste egenskapene for god pottejord er at den skal gi et aktivt og rikt mikroliv fir planten.
   
   
2. Hvis gjødselen er for sterk i jordblandingen så kan man risikere å svi ungplantene, men røttene til en eldre plante tåler mer.
   
   
3. Viktige egenskaper ved ulike ingredienser i oppalsjord:
   - Naturtorv holder godt på luft og vann. Er en lett tilgjengelig komponent og inneholder mye struktur og finnes i ulike grovhetsgrader. Torven er fattig på næring og øker surhetsgraden.
   - Komposten er rik mikroliv og det finnes ulike typer kompost som løv og kompost. I tillegg hever komposten PH-verdien
   - Kalken hever også PH, men har i tillegg inneholder større mengder Kalsium og Magnesium. Om man benytter seg av algekalk i tillegg får man en rekke sporstoffer som algene har benyttet seg av.
   - Leire øker PH-verdien, men har en mer nøytral PH-verdi enn kalken. Leiren er viktig ettersom den regulerer frigjøringen av næringstoffer.
   - Hønsegjødsel er kompostert for å minske intensiteten av gjødselen for planterøttene. Lupinen er full av proteiner (som igjen inneholder nitrogen). De tre viktigste grunnstoffene i disse jordingrediensene er nitrogen, fosfor og kalsium
   - Kjøttbeinmel er også rik på nitrogen og fosfor. I tillegg bruker kjøttbeinmel lenger tid på å brytes ned så jorda får tilgang på næringstoffene over tid.
   - Land er urin som er rikt på nitrogen (C:N-forholdet ligger på ca1:3) og kalium. Har man ikke tilgang på store mengder land kan man f.eks kjøpe inn Biobact
   - Perlite er vulkansk sandsom gir god lysrefleksjon og er sterilt. Er med på å gi bedre jordstruktur. Man kan bruke nylig prossesert sand, men dette vil slite ned utstyret ditt raskere.
   - Vann er også viktig for å gi deg den riktige konsistensen. Man skal så vidt klare å presse ut noen dråper vann i neve med jord.

4. Ledetall står for væskens evne til å lede strøm som igjen sier noe om mineralinnholdet i urinen du bruker. For mye mineral svir røttene til planten og det er spesielt kalium og magnesium man skal passe seg for. I en jordblanding er et ledetall på 5 ønskelig.
   
   
   
   
   
5. Man legger ingrediensene sammen i en haug med en tredjedel av væsken du har tenkt å bruke. Å flytter du haugen og tilsetter en tredjedel til med væske og etter en tredje vending tilsetter du resten og snur den en siste gang. Man prøver å løse opp torvbitene slik at man ender opp med en homogen masse.
   
   
   
   
   
   
   
6. Hvis muggsoppen får perforert jordblandingen med røttene sine er den med på å jevne ut jordblandingen litt til. Muggen vil dø ut etter at den er ferdig med jordblandingen.

Besøk ved Balholm

Balholm

Åge på Balholm pratet om ulike ulike pressetyper:

• Pakkepresse (man pakker inn eplene inn i en strieduk og presser ut saften)
• Kurvpresse (En tønne med en skrustikke som presser eplene på samme måte som pakkepressen. Kan også brukes til bær)
• Båndpresse (Eplene blir malt og ført mellom to bånd som presser saften ut av eplene)
• Belgpresse (en hydraulisk presse med en tønne som inneholder en duk og perforerte slanger)

Videre fortalte om de tre grupper med epler vi forholder oss til:

• Konsumepler (bordepler) som er balansert mellom sukker og syre (kun drue og eple har denne naturlige balsensen av fruktsortene)
• Husholdningsepler (Bramley, Seeding, Husmor, Alexander) inneholder mye syre. Blir desverre ikke plantet så mye av idag.
• Ciderepler er taninholdige (bitterstoff) og inneholder lite syrestoffer. Bitterheten er viktig for alkoholholdige drikker ettersom det gir en lang smak.

Viktige punkter ved epleforedling:

Til pressing er det viktig med saftrike sorter med store celler (Vitos og Gravelstein)

Uutviklede epler gir dårligere utseende på saften og dårligere smak (man vil få mindre sukker dvs. mindre aromastoffer og mer syre).

Det er vanskelig å blande f.eks eple og bringebær ettersom tanin/taktinen danner «vannmaneter» som gir ulekre drikker.

Når vi pasteuriserer dreper vi kun de levende bakteriene, men «eggene» dvs sporene dør ikke før man varmer opp væsken til 120°C Men da karamelliserer du saften og dreper alle vitaminforbindelser. Men så lenge man hindrer oksygentilførselen klarer ikke sporene å omgjøre seg til bakterier. Får du gjæring i saften din er dette et tegn på at du ikke har varmet godt nok og får du mugg i lokket er dette et tegn på at lokket ikke er tett nok.

Litt om hva man skal tenke på når man etablerer en bedrift

De fire innovasjonsprosessene er delt opp i idéavklaring, utvikling, markedsintroduksjon og vekst.

Idéavklaringen er den delen hvor du skal finne ut om produktet eller tjenesten din er levedyktig i et marked; om du vil få en fortjeneste tilbake på den tiden du bruker på et prosjekt. Det er i denne fasen man skal svare på spørsmål som: Er noen villig til å betale for mitt produkt eller min tjeneste? Hvem er min målgruppe? Har jeg tid og råd til å etablere en bedrift? Dette er også fasen før man begynner å investere, så det er viktig å legge opp en god rute for veien fremover. Problemet kan ligge i at man er så giret på ideen sin at man tar for lett på ulike problemstillinger. Hvis man ikke prater med folk i målgruppen eller med fagpersoner innenfor feltet kan man ende opp med et produkt som bare en selv syns er genialt.  

Spørsmålene er nå svarte og man har mest sannsynlig gjort noen endringer på ideen sin før man havner i utviklingsfasen. Her kan man hvis man skal utvikle et produkt, komme med en prototype. Samt se på en produksjonsplan for produktet. Er det en tjeneste man skal utvikle, kan man f. eks se på presentasjonsformer, kompetanse som man mener bør være i bedriften osv. Man kan oppsummere med at en konkretiserer ideene i noe mer håndfast. Her skal man også begynne å se på selskapsformer og eventuell etablering av bedrift. Og man må anskaffe kapital til investeringer og legge opp et budsjett. Vil du ha en investor, kanskje? Men vil du da gi opp eneretten på bedriften din? Det kan hende at man ønsker å få inn en partner som har en kompetanse som du selv ikke sitter med. Og tilslutt kan det lønne seg å bygge opp et nettverk av alt fra leverandører, kunder til mentorer som du etablerer et nærere bånd med for at prosessen din videre skal gå raskere.

 I markedsintroduksjonsfasen skal spurven din ut å fly for første gang. Så nå må alle deler av bedriften din være klar til å stå distansen. Hvis den ikke er det bør man eventuelt refinansiere eller legge ned. Men nå har man mest sannsynlig investert mye penger og tid i ideen din. Velger man å gå videre, kan det være greit å få seg noen pilotkunder, dvs. at man gir noen en redusert pris mot at man får feedback om produktet sitt. Samtidig får man introdusert varen sin i markedet. Markedsføringen starter også i denne fasen. Etter at man får tilbakemeldinger fra markedet gjør man eventuelle nye justeringer på produktet ditt.

Du kommer til den siste delen av innovasjonsprosessen, altså vekstfasen når du har et stabilt produkt og kundekrets. Den økonomiske risikoen er nå redusert og du har mest sannsynlig gjort de siste justeringene på produktet. Nå gjelder det å finne ut om du kan begynne å tjene inn noe på det du har investert i. Da må man også tenke på å redusere ressursbruken i bedriften. Går bedriften din bra, vil du også nå refinansiere for å utvide produksjonen samtidig som du prøver deg på nye og større markeder. Går alt vel, kommer du etter hvert over i driftsfasen og du må begynne å tenke på nye produkter/tjenester.

Ulike selskapsformer:

Aksjeselskap (AS)

Selskapet er en egen person (juridisk enhet), dvs. at selskapet er ansvarlig økonomisk og ikke de personene som er aksjonærer. Alt faller tilbake på aksjeinnskuddet som er på minimum 100.000 kr. Om noen i et AS stiller personlige garantier for et lån er man pliktig til å betale tilbake dette. Man må ikke blande et selskaps sine midler og aksjonærenes private midler i et AS. Eierne kan skifte ved at man selger og kjøper aksjer. Et AS kan ikke omdannes til et ANS/AS eller ENK.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Det må være minimum to personer (som kalles deltagere) og disse kan enten være fysiske eller juridiske (AS, stiftelse, kommune osv.). Ansvaret deles på tre måter:

·         Alle deltagerne deler likt på gjelden

·         Noen deltagere er prosentvis ansvarlig, én eller flere er ansvarlig for hele gjelden.

·         Delt ansvar (DA). Deltagerne blir enige om hvor stor prosentdel av gjelden de skal stå for. Samlet fordeling skal være 100 % av gjelden.

I motsetning til et AS er det ikke noe krav om egenkapital. Man står personlig ansvarlig uansett, så det er ikke smart å være involvert i risikoprosjekt. Et ANS/DA kan gå over til et AS, men ikke til ENK.

Enkelperson foretak (ENK)

Her er det et enkelt menneske som står ansvarlig for bedriften. Og som under ANS/DA er det ikke krav om noe egenkapital. Det er ingen eller få avgifter som må betales for å starte en ENK og det er enklere å starte enn andre selskapsformer. Man må dog betale forskuddskatt og overskudd i bedriften vil gå på eierens ligning. Underskudd vil man kunne føre opp som fradrag. ENK kan omdannes til ANS/DA eller AS. Skal man overføre bedriften til en ny eier, må eventuell gjeldsspørsmålet avtales med kreditor.

Hva er en forretningsplan?

En foretningsplan er et kortfattet skriv om hva forretningsideen din går ut på. Denne er like mye for din egen del som for de som skulle interessere seg i bedriften din som f eks. en bank eller en mulig samarbeidspartner. Med hjelp av forretningsplanen kan man få oversikt over hele prosessen som kreves for at du skal kunne gi et produkt/tjeneste til markedet. Man ”tester” det på papiret med andre ord. En forretningsplan bør inneholde disse punktene:

·         Forretningsideen

·         Personopplysninger

·         Produkt/tjeneste og produksjon

·         Markedet

·         Markeds- og salgsaktiviteter

·         Økonomi

·         Kapitalbehov og finansiering

·         Organisering og administrasjon av virksomheten

Etter hvert som ideen endrer seg kan man hele tiden gå tilbake til forretningsplanen for å få oversikt over potensielle problemer som følger av dette.

Nyttige linker:

Innovasjonnorge.no

Innovasjon Norge eies av staten og av fylkeskommunene og målgruppen er gründere og aktører som vil skape verdier enten ved å introdusere nye produkter, forbedre de gamle eller med hjelp av tjenester, bl.a. Denne organisasjon hjelper personer og bedrifter for at denne innovasjonsgruppen skal kunne skape verdier. Det kan være hjelp i form av veiledning eller økonomisk støtte av en eller annen form.

Regelhjelp.no

Regelhjelp er startet opp av:

• Arbeidstilsynet 
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Helsedirektoratet
• Mattilsynet
• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
• Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 
• Nærings- og Handelsdepartementet (NHD)

Målgruppen er bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å finne frem i regelverket. De har delt nettsiden i ulike bedriftsområder som f. eks byggebransjen og jordbruk. Man kan klikke seg igjennom nettsiden for å først få en oversikt om hva slags lover de ulike gruppene må forholde seg til og så ved å gå dypere inn i reglementet.

Lovdata.no

Lovdata.no er opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved UiO. Akkurat som regelhjelp.no er også dette en oversiktlig fremstilling av lover, sentrale og lokale forskrifter og høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser. Siden er myntet på alle som ønsker å få en oversikt over hvilke lover og regler man må forholde seg til i landet.  

Andre nyttige lenker:

Bedin.no

Skape.no

Altinn.no

Fylkesmannen.no

Fordypning i hest

Intro

Det er høst og jeg har valgt fordypning i hest. I dette faget skal vi lære oss hvordan jobbe med hest i landbruk som inkluderer bruk av alt fra harv til vogn. Det blir også om sykdomslære, anatomi og stell av hest. Min erfaring fra hest kommer fra ponnieriding på ekeberg da jeg var 9 år, så jeg kan kalle meg ganske fersk innenfor faget. Men hvorfor behøver man hest i dagens industrielle landbruk? Om man tar bort det romantistiske aspektet, er et argument at man ønsker å bevare jordsmonnet mer. En traktor vil pakke større områder enn hva hesten vil, selv om du vil få tyngre fotspor etter hesten. Men en teori er at meitemarken klarer ikke å bryte ned store felt med sammentrengt jord like effektivt som hestehovsavtrykkene. Videre kan man argumentere for at man får et bedre kulturlandskap og hvis jeg vil kombinere gården min en dag med en eller annen form for tilleggsnæring kan det være enklere med hest. Kostnadene idag på diesel er ikke så meget, men det kan tenkes at de vil stige innen de neste 10 årene. Jeg tror nok at vi kommer til å legge om til elektriske traktorer før verden baserer seg på ekte hestkrefter, men den altfor effektive petroleumsdrevne landbruket kommer til jekkes ned slik at avstanden til gård drevet med hest minskes. Og sist: hvorfor skal alt være så forbannet effektivt? La oss ha det best med hest!

Kløving

I uke 37 begynte vi med kløvingstur! Dette er transport med hest oppe i fjellet. Kløving kommer fra at man deler (kløver) lasten helt likt på hesten. Dette kan være aktuelt når man skal få transportert ting opp i vanskelige områder, når du har vært på jakt og skal ha med deg slaktet hjem eller når man skal ha med folk/turister og som evnt. ikke kan bære sekken selv. Det er viktig å presisere at lasten skal være helt jevnt fordelt ettersom når hesten humper å går i det ulente terrenget, vil utstyret vri seg og gjøre det ubekvemt for hesten din. Springjorden som går under hesten må strammes til, men helst fra begge sider slik at huden under ikke blir vridd. Bakselen som går under halen skal ha ca en hånds slingsringsmond og rundt bogtreet bør det være stramt nok til at en finger kommer lett igjennom puten og huden. Under hesten bør springjorden ha en 10-15cm klaring.

Mark mener det er likevekt

Hannah instruerer oss hvordan selen festes

Videre lærte vi at man må være framfor eller ved siden av hodet på hesten nå du skal gå med hesten. Går du framfor hesten er du dominant, men går du ved siden av, kan hesten tolke det som at dere er mer "tjommiser" som Kay Asle sier.

Tilbakturen

Vi hadde en veldig fin tur opp og vi ble omringet av tidlige høstfarger. Vel framme ved toppen av Hovdungo gjerdet vi inn hestene for at de kunne beite mest mulig fritt istedenfor å binde de fast til et tre. Mens de gresset urter og andre spennende ting de ikke har tilgang på nede i dalen (hesten er flink til å kjenne etter hva den behøver så det kan være en fordel på turen å la den få gumle i seg det den vil, hvis den insisterer på noen typer med grønt). Så mens de fikk sitt, hadde Jannicke tatt med takken sin og Hannah spanderte på über-pannekaker (med deilig kardemumme) i lett piskende regn. Men da vi skulle pakke sammen og komme oss hjem, lettet det og vi fikk en fin tur tilbake.

Hovdunga

Painkak på takke (fotograf Linda Werner)

(fotograf Linda werner)

Selvreflektert fotograf

Neste dag ble det mer hest, men denne gangen i luftegården. Vi skulle trene mer på å leie hesten, få den til å gå rundt seg selv og prøve å få til rygging. Når man skal møte en hest man ikke kjenner skal man ikke gå rett på ettersom dette «kikker inn» instiktene til hesten som tenker fare. Vi går heller litt indirekte imot mens vi ser litt forbi og rundt den. Slik at vi unngår alt som minner om aggresivitet. Hesten får lov å lukte på oss og vi kan klø den uten at vi er pushy. Hesten skal heller ikke presse deg eller bli for nærgående og vi må markere oss for å vinne hestens respekt. Dette kan vi gjøre med å riste i tauet som minner hesten om "svansepisking" for at hun skal rygge tilbake. En hest i en flokksammenheng kan jo gå så langt som å sparke inn i brøstet på en irriterende motpart hvis han ikke lystrer. Så vi skal ikke være redde for å være klare eller høylytte i handlingene våres.

Kay Asle er en fin tjommis

Her ser vi Kay demonstrer hvordan man beveger på bakparten på hesten fra seg.

I praksisuken dro jeg, Kay og Mark til Martin Aeschlimann for å få hans og konen hans Drude sitt perspektiv på hest. Dette er hva vi gjorde:

Mandag 4. oktober

I dag var vi med på å skolere hest. Vi hadde en islandshest (Haukur) som vi skulle få i gang uten bruk av rime, men vi hadde med oss en snerten pisk for å markere ordene våres. Vi driver hesten rundt i ringen ved at hun må springe rundt oss. Dette er for å gjenspeile naturlig atferd i hesteflokken hvor lederhingsten dominerer de andre medlemmene i flokken. Vi skal være lederen, men uten å springe oss i hjel. Vi står i midten, mens hesten tvinges rundt oss slik at den tror at vi hele tiden løper ved siden av den. Etter at man har fått hesten i gang kan man drive hesten ved å gå mot fremparten. Her er det viktig å bruke sin egen front mot hesten, ikke bare se på punktet. Ved å presse foran hesten, stopper man hesten. Går man aggressivt mot bakparten kan man påvirke for å øke hastigheten. Ved å peke med den ene armen og stenge av med den andre kan man signalisere retningen. Dette handler jo også litt om hva hesten er vant med. Under øvingen med hesten så merket jeg at det var vanskeligere å være bevisst på sitt eget kroppsspråk enn på hesten sitt. Det ble misforståelser mellom meg og hesten og feilen lå i at jeg ikke var tydelig nok og at jeg viste rådvillhet når jeg ikke fikk den reaksjon jeg forventet. En annen erfaring jeg gjorde var at hesten ble skeptisk til å komme bort etter paddockseansen når man holdt i pisken som jeg hadde snertet med for å få henne opp i trav. Men når man la pisken ned kunne hun gå helt bort.

Gården til Martin og Drude

Tenk på kroppspråket

Tirsdag 5. oktober

Tirsdagen brukte vi til hest og kjerre og ettersom seletøyet allerede var på, tømmerkjøring. Når man har dratt fram vognen og skal spenne fast hesten er det greit å ha en person til stå foran slik at ikke han løper av gårde mens du arbeider. Dette varier med hvilken hest du jobber med. Vi hadde en vakker, ung dølahest til å trekke vognen våres. Det var uvant å styre han med vognen i forhold til når man var fra bakken for du hadde farten i tillegg å tenke på. Med små napp i den siden du ville at han skulle bevege seg i, justerte man graden av svingingen. Utfordringen syns jeg lå i hele tiden å være i kontakt med reimene. Dro man i begge stoppet hesten. En annen ting man merket, var at han gikk mer i zikkzakk på vei bort fra gården, men gikk mer beint på vei hjem. Kanskje noe med hjemmelengsel å gjøre. Ettersom selene allerede var på, tok vi oss en tur i skogen for å hente tømmer. Å hente tømmer er genialt med hest. Den kommer seg godt frem i ulendt terreng, og den er trivelig selskap i skogen. Utfordringen kan ligge i å komme frem enkelte plasser hvis hesten din ikke føler seg trygg, men han danker uansett lett ut traktoren på dette området. Arbeidet i seg selv er ganske enkelt. Man fører hesten til stokken og fester stokken i tømmerkjelken og løfter den opp, enten for hånd eller med en ”løfter”. Og så kan du trekke det ned til veien, eller hjem til gards.

Viktig å så foran hesten i ilfelle noe skjer

"Hvor vil du egentlig?"

Onsdag 6. oktober

I dag pusset vi seletøy. Du trenger avfettende middel (grønnsåpe), rent vann og en eller annen form for skinnsmøring. Det tar litt tid, men det er kjekt å jobbe med lær, man tar vare på utstyret og det dufter deilig.

Torsdag 7. oktober

Dagen før var det 70mm regn i området. I dag er jorden mettet for vann og det lukter rent og friskt, selv om naturen rundt oss gulner bort til vinterpels. I paddocken skulle vi repetere det vi gjorde om mandagen. Jeg får beskjed om at det er ingen vits å være så ”høylytt”; at jeg bør trene på å bruke så små signaler som mulig. Men heller intensifierer hvis ikke signalet kommer frem. Det gikk lettere denne gangen, men vi hadde en varmblodshest som het Princeton som var velvillig og snill. 20 år og datteren Oda sin favoritt. Martin satt også opp en bom for hesten, så det var nødvendig å få hesten opp i galopp. Princeton har blitt lært opp til å reagere på kommandoene ”trav” og ”galopp”, men når jeg skulle bruke de, måtte jeg supplere med et mer energisk kroppsspråk.

Senere på dagen tørrtrente vi litt på det å håndtere seler før vi skulle på en ny hestevogntur. Det er viktig å tenke på kontakten, sa Martin igjen og at når hesten snur seg, må vi også flytte på oss for å holde den samme kontakten til bittet.

Tørrtrening

Fredag 8. oktober

Halv dag i dag, ettersom vi skulle hjem. Martin var på jobben, så Drude tok med oss i paddocken igjen. Vi fikk prøve oss på Princeton som dagen før, men også på en sleip hoppe som nektet å komme i gang. Hun var veldig grei, men orket ikke å løpe i kantene. Hun gikk rundt oss, men når du har en avstand på en meter får du ikke den store farten. Så vi ga opp alle tre etter å ha prøvd å både dytte henne og å kjefte litt.

Vi fikk fem fine dager hos Martin og Drude i Søreskogen. Det var lærerrikt å se hvordan dagene deres forløp seg og hva som skulle til av husly, mat og daglig stell for en hest.

Snille, snille Drude

Tømmekjøring med hest

Idag trente vi på å ta tømmetak. Det vil si at man skal bevege seg fram og tilbake med reimene uten at man rykker til eller mister kontakt framme i bittet til hesten. Ved å samle en kveil i venstre hånd (kuskehånden) og ta nye grep med høyre kan man beholde kontakten med hesten uten å behøve å plundre med reimene. Og dette skal gå så smertefritt at du ikke skal behøve å se ned hele tiden. I tillegg skal man få til dette med en pisk i høyre hånden. Plasseringene av kveilen og pisken er bestemt ettersom det er på høyre side man sitter i vognen.

Martin viser hvordan man får tømmene i en hånd

Når man skal gjøre dette i praksis bruker du små nappebevegelser til den siden du ønsker at hesten skal bevege seg. Som alltid: så små bevegelser som mulig, men så mye som det behøvs. Før man tar en sving må man planlegge med et tømmerak på den siden du skal inn. Dette er fordi at du skal holde kontakten på begge sidene av bittet, som sagt. For hver gang man skal utføre en ny type handling, som for eksempel å gå opp i trav, så tar man å marker med å ta et lite bestemt grep for å forberede hesten. Da forstår hun at nå skal det skje noe og setter fokuset på deg .

Stell og strigling av hest

Når vi strigler hesten har vi en god mulighet til å knytte bånd med hesten samtidig som vi fjerner rusk og ser etter sår og sykdomstegn. Men vi kan begynne med selve striglingen. Jeg tar en en litt hardere plastbørste som jeg masserer over hele kroppen i sirkler med. Jeg tar i litt ettersom hesten tåler en del mer en hva vi tobente gjør. Etter å ha tatt fra hode til hale på begge sider går jeg over med børsten og nå børster jeg med hårene. Når jeg går skal skrape hovene fører jeg hånden min ned langs foten fra torsoen og ned til hoven for å signalisere at jeg vil ha hoven opp. Dette vil jo bare fungere på de hestene som har blitt trent opp til å reagere på denne måten. Jeg skraper rent rundt strålen og langs med en eventuel hestesko. Nå har jeg fått igang blodsirkulasjonen til hesten og har samtidig fått bort grus og rusk som kan forårsake gnagesår under seletøy og sal. Når vi jobbet med hestene og striglet de om morgenen var det ganske mørkt og da var det veldig greit å ha en hodelykt for å ha nok lys til å se etter sårskader. Jeg oppdaget for eksempel noen sår fra biting den uken vi hadde stalltjeneste. Man bør også se etter hva som er en naturlig dag for hesten; bli litt mer kjent med hvordan hun ser ut i en frisk tillstand. Da vil man lettere oppdage forandringer under sykdomsangrep, kroppslige forandringer eller rett og slett om hesten er deprimert.

Hestehov

En dårlig stelt hestehov er et utgangspunkt for mye lidelse for hesten. Blir hesten for feit i tillegg og får for lite morsjon kan dette være medvirkende til plager som dårlig rygg og forfangenhet. Et viktig moment med tanke på dette er en korrekt beskjæring av hoven. Som hovedregel skal hovbeinet være parralelt med bakken. Og da er det vår jobb å få hoven beskjært slik at den er parralelt med hovebenet. Hvis hovranden på hesten er i en 30° vinkel i forhold til bakken har vi oppnådd dette. Ettersom vi lar hesten gå i stallen i lange perioder er det også viktig med daglig rengjøring av hoven ettersom det er mye ammoniakk i ekskrementene hennes som sliter på hoven. Skraping av hoven, påspraying av Optima og muligheten til å fukte hoven sin er andre gode tiltak for god hovhelse. Om man skal benytte seg av av hestesko er en annen diskusjon for at hesten skal leve smertefritt. Mye kan tyde på at hesten kan miste følsomheten i beina, ikke ulikt det vi føler når vi blir nummen i bein og fingre under kalde påkjenninger. Og da tramper hesten litt mer ukritisk rundt og kan bli såre. Hesteskoen avstiver jo samtidig hoven og da får man en dårlig hovmekanisme som fører til en dårligere hovmetabolisme. Noen mener at det blir for glatt med kun barfor, men idag kan det uansett løses med boots med pigger som spennes fast på hoven.

Men vi fikk opplæring i å sette på og ta av hesteskor på avskårne hesteskor. Man bruker en type spiker som bankes inn i en spesialsmidd sko til hver hest. Det gjelder å treffe «den hvite linjen» som ligger utenfor lammelranden. Slike spikerhull er gode inngangsporter for bakterier og parasitter som kan trenge langt inn i hoven.

Frukttrær, del 1



Ida og hennes meloner

 Beskjæring gir god lufting slik at vi unngår sopp som skurv. Rotsystemet er tre ganger større enn kronen så ved å gjødsle i trealléen som du ser ovenfor vil treet fange opp næringen. Det er nok å gjødsle en gang i april på voksne trær. Ved å bøye et årsskudd på epletreet med en liten tyngde vil det skje en hormonell forandring slik at den vil begynne å danne blomster og vi får flere epler per tre. Alle trærne er podet på trær fra rosefamilien ettersom det gir fordeler som at treet ikke blir så høytvoksende.

Når vi plukker epler er det viktig å tenke på å få med stilken hvis de skal gå til salg rett i butikken. Kommer den ikke med, råtner eplene lettere. Vi skal heller ikke får med feste ettersom det vil føre til at vi mister avling til neste år... Så hold en tommel på stilken mens du lirker den av oppover. Men dette avhenger litt av eplesorten.


Husk å bruk sure epler til eplepaien og hvis du skal presse, bland i litt pære B-)

Litt om norske tresorter (bilder kommer snart)

Vi har tre forskjellige furuer i Norge som vi deler inn i antall nåler på et feste (2, 3 eller 5 nåler)

Trekoblet furu

Trekoblet furu

Granen har en nålepute og en nål. Den har også konglen hengende på undersiden.

Gran

Gran

Edelgranen ligner på granen, men nålen mangler nåleputen. Dessuten står konglen rett opp.

Edelgran

Edelgran

Lerken har mange nåler på et feste. I tillegg finner vi årsskudd. Dvs at ytterste delen av grenen får V-formede nåler som skiller seg fra de som vokser lenger inn på grenen.

Lerke

Lerke

Lerke

Einer har tre nåler per ”plan”. To skrått opp på hver sin side og en rett ned. Einer er også særbu som vil si at hun og hankjønnsplanter ikke vokser på samme plante.

Einer

Einer

Løvtrærne deler vi i:

1)      Motsatte knopper (ask og lønn)

2)      Åpne rakler (bjørk, hassel og or)

3)      1 til 2-3 knoppskjell (selje, lind og rogn)

4)      Flere knoppskjell (alm, eik, osp, bøk og hegg)

Motsatte knopper

Ask (Fraxinus)

Treet blir 20-30 meter høyt og barken er grå. Bladene vokser parvis som på rognetreet, men de er større. Knoppene er svarte og filtete og treet får små nøtter. Blir brukt til møbler, parkett og redskap. Den har historisk sett hvert veldig populær som styvingstre. (I mangel på vanlig Ask, må vi ty til hengeask)

Hengeask

Rogneaktige blader

Frøene

Stammen til hengeasken

Lønn (Acer)

Dette treet blir rundt 20 meter høyt og kan bli ca 150 år gammel. Barken er mørk og sprukket. Det mest gjenkjennelige med lønnen er det femdelte bladet og de vingede frøkapslene som får en helikoptereffekt når de daler mot bakken. Treet er særbu. Lønn kan bli brukt til instrument, møbler og parkett. Den søte saften kan brukes til sirup, men den norske spisslønnen er ikke så rik på dette som den canadiske varianten.

Platanlønn



Stammen


Åpne rakler

Bjørk (Betula)

Vi har tre sorter bjørk i Norge: Dunbjørk (vanlig bjørk), hengebjørk (lavlandsbjørk) og dvergbjørk. Dunbjørka har glatt hvit stamme, mens hengebjørka har en mer oppsprukket stamme. Dvergbjørken blir ikke mer enn 1-1.2 meter høye og har rundere blader enn de to andre stammene. Hengebjørka har dobbelt sagtannede blader i motsetningen til dunbjørka som har mindre hakkede blader (de er også dunete på undersiden, derav navnet). Bjørka generelt har en hanblomst og en hunblomst på hver gren og er derfor sambu.

Hunn- og hannrakler

Oppsprukken stamme

Or (Alnus)

Vi deler de i gråor og svartor. Den største forskjellen mellom disse er bladene. Gråoren har en spiss blad form, mens på svartoren bukter enden av bladet innover. Kan bli opp til 20 meter, men blir som regel rundt 10. Oren er sambu og raklene er kongleaktige og flyter lett på vann, som er en vanlig måte for treet å spre seg på. Planten liker fuktige områder og er varmeglade. Oren er i symbiose med bakterien Schinzia alniv og får et såpass overskudd av nitrogen at treet kan felle grønne blader på høsten, noe som fører til at oren kan øke næringsinnholdet i skogen den lever. Or er bra til dreiing ettersom den er myk å jobbe med (men holder ikke særlig lenge). Fungerer også utmerket til røyking.

Hassel (Corylus)

Treet blir 6-8 meter høyt og har ovale blader som er dobbelt sagtannet. Oversiden av bladene og stenglene er hårete. Hasselen er sambu hvor hanraklene og kommer til syne året før blomstring og hunraklene er knoppaktige og rødlige. Nøttene er lett å kjenne igjen hvis man har opplevd en jul på denne siden av ekvator, men nøttene er først grønne når de vokser ut.  Nøttene kommer fra hunblomsten.

Åpne rakler

1 til 2-3 knoppskjell

Selje (Salix)

Treet kan bli opp til 20 meter høye og har en grå bark. Bladene er lysegrønne på undersiden og mørkegrønne på oversiden. De er ovale, men spisse foran. Selja har et skall per knopp og ettersom det er en særbuplante får hunplanten grå gåsunger og hanplanten gule. Man lager styvingstre ut av ungplanter for å samle inn grener til fôr for dyra samt til fletting.

Merk den gråe baksiden

Rogn (Sorbus)

Treet kan bli opp til 10 meter høyt og har en brun og jevn bark. Bladene er tynne og ovale, og sitter parvis bortover greinen. Knoppskjellene til Rognetreet er hvite og filtaktig.  Treet sender ut en sterk lukt som tiltrekker seg innsekter som også kan være skadelige på epletrær. Men lukten bærer ikke langt som for eksempel med syrin. Rognetreet blir brukt som podestamme på epletrær ettersom de er i samme familie. Bærene er røde og sure og henger visst høyt og blir lett konsumert av trost og sidesvans. Rogn er i likhet med selja godt egnet som styvingstre.

Lind (Tilia)

Linden kan bli veldig stor og har en gul bark i begynnelsen av livet for å så gå over til mer gråaktig med furer i den glatte barken. Bladene er nesten hjerteformede og har gårete nerverøtter på undersiden. Lindens knopper har to skjell og er litt eggformet, røde. Treet er mye brukt i park og til alleer. Ellers veldig fin til treskjæring. Mellom barken og veden finner vi basten som i gamle dager ble brukt til å lage tau.

Flere knoppskjell

Hegg (Prunus p.)

Heggen kan bli opp til 18 meter høyt med flere stammer sammen som danner et tre. Stammen er mørk og har lyse flekker i barken. Bladene ligner på selja si men er grønnere på undersiden. Bladene til heggen lukter mandelaktig.  Treet egner seg til dreining og bærene kan også brukes til saft, gelé og vin. Er også et dugelig til ved.

Eik (Quercus)

Treet kan bli 20-30 meter høyt og kanskje opp mot 2000 år gammelt! Vi har sommer- og vintereik i Norge, men det er liten forskjell på disse. Bladene er karakteristiske med sin svingete kant. Eika får nøtter. Treet klarer seg bra mot angrep fra innsekter og sopp på grunn av sitt høy innhold av tannin. Treet er ellers veldig massivt og egner seg godt til parkett, båtbygging, møbler.

Osp (Populus tr)

Treet kan bli 25 meter høyt og barken er grågrønn og glatt. Stilkene til bladene er lange og fører til at treet gir fra seg en raslende lyd når det blåser. Fargene på ospebladene på høsten strekker seg fra knall gul til dyp rød. Raklene er lange, hårete og gråaktige. Egner seg godt til kai, reisverk og kledning.

Alm (Ulmus)

Kan bli opp til 40 meter høy og har grå bark. På eldre trær blir disse gjerne veldig oppsprukket. Bladene er ovale og taggete og er som sandpapir på oversiden.  Dette er kanskje det beste treet til løving, treet egner seg godt til å fyre med og barken kunne tørkes og brukes som tilskudd i brøddeig.

Bøk (Fagus)

Bøken kan bli opptil 48 meter høyt men blir vanligvis rundt 30. Barken er først brun og blank, men med alderen grå og glatt. Bladene er runde og bølgete med streker som går fra midten og ut. Oversiden er mørk og undersiden er lys. Treet brukes til parkettvegger og dørkarmer. Blir også benyttet til røyking av fisk og kjøtt.