Høsting av løk, rødbeter samt litt om gulrot

Løk

Løken i Norge trenger to vekstsesonger ettersom vi har så korte somre, så disse løkene er kjøpt inn som setteløk. Løken er moden når bladene har begynt å legge seg ned på bakken.

Paul

Etter at man har plukket de, legges de til tørking i èn til to uker bare rett på bakken. Dette er for at det ytterste skallet skal herdes slik at løken ikke skal råtne. På skolen her i Aurland hvor det så ustabilt være tar man løken inn til tørking. Tar man av bladene, tørker den fortere, men husk da at løken skal skjæres over knekkpunktet som dannes når den ligger moden for høsting.

Ida med læreren våres, Tom i bakgrunnen

Rødbeter

Rødbetene har det motsatte problemet av løken med at de tørker lett ut. Derfor pakkes de inn i plast og reguleres ved å åpne og stenge plastikken med tanke på fuktigheten. Oppbevares ved 4 grader. Når man tar av stilken, så la det stå litt igjen slik at man unngår at rotfrukten blir angrepet av bakterier.

Dette er et eksempel på hvordan den ikke skal kuttes

Bladene kan du gjerne bruke i salat og stilken kan brukes i supper og gryter, men bruk da den innerste, lyseste av de. Forvell de i 20-30 sekunder, og frys de i porsjonsstørrelser.

Gulrotflue

Vi så også idag på et gulrotflueangrep. Larvene går inn i bunnen av gulroten og lager ganger i den. Du kan skjære bort det ødelagte, men smaken er allerede påvirket så alt kan brukes som dyrefôr. Tiltakene er fiberduk og vekstskifte. Tom fortalte at han ikke hatt noe succé med samplanting mellom løken og gulroten. Fluen er for aggresiv, sa han. Men det kan være at man kan lykkes med denne permakulturtaktikken på mindre skala, som hjemme i kjøkkenhagen.

Et eksempel på angrep

Synderen

Skolestart

Sinjarheim

Vi begynner dagboken med klasseturen til Sinjarheim. En vakker støl som ligger ca midt mellom Vassbygdi og Nesbø i Aurdalen. Skulle vi ha sett turen fra et agronomperspektiv, ville den kanskje sett slik ut: Klassemiljøet har en tendens til å trives etter at elevene får muligheten til å kjenne litt på hverandre i fuktige høydemeter. God næring i form av betasuppe og lapper er også tiltak som bør vurderes. Spesielt om elevene i forkant har hentet ved i form av gratis arbeidskraft. Hvilen foregår der hvor det er plass.

Ole-Martin og Marc i forgrunnen ved avreise fra skolen.

Vi hadde en veldig fin tur opp til Sinjarheim. Det er naturlig at det er en del spenninger i kroppen etter en skolestart. Gamle liv, venner og kjærkomne stunder med familie skal midlertidig byttes ut med ukjente stier, ansikter og et revir på 12 kvm med egen vask. Så nå fikk vi muligheten til å få løsnet opp i disse spenningene ved å bli litt bedre kjent med hverandre og ved å bytte ut alle forventningene våres med litt fysisk fostring. På veien opp begynte å demre for meg at vi bor i en stor vakker kommune med uante muligheter for jakt, fiske og turer.

Aske er en potensiel fjellabe (=nordmann).

Da vi kom fram og hadde fått spist og drukket noe varmt, dro en gruppe over på andre siden av dalen og saget ved. Resten ble igjen for å sette opp gjerder og hente gamle stokker til ved hogging på tunet. Jeg kommer tilbake til hvordan man setter opp gjerder ettersom jeg ikke har noen gode bilder for øyeblikket.

Her er vi inne på tunet.

Kai Asle i deilige komplimentærfarger

Hilde gir vedkubben juling.

Vi turer om på arbeidet. Her er Kjersti med Tiril i bakgrunnen.

Når man hogger ved så må man nesten finne ut selv ved å stå hogge en stund, men tenk på å la øksens tyngde gjøre mesteparten av jobben. Litt bredde mellom føttene hindrer også at øksen hogger av storetåa hvis du skulle bomme. Man får også litt bedre balanse selvfølgelig.

Frokost med Jørgen, Hannah og Knut bakerst.

Det ble såpass dårlig vær dagen derpå at vi dro bare hjem før lunsj. Jeg måtte hjem litt tidligere for å sjekke ut et flottbitt, som viste seg å være Boreliainfisert... Så nå er det pensilinkur og forbud om å bruke biodoen. Bare nevner at flåtten var Valldaling.

Mathias