Litt om hva man skal tenke på når man etablerer en bedrift

De fire innovasjonsprosessene er delt opp i idéavklaring, utvikling, markedsintroduksjon og vekst.

Idéavklaringen er den delen hvor du skal finne ut om produktet eller tjenesten din er levedyktig i et marked; om du vil få en fortjeneste tilbake på den tiden du bruker på et prosjekt. Det er i denne fasen man skal svare på spørsmål som: Er noen villig til å betale for mitt produkt eller min tjeneste? Hvem er min målgruppe? Har jeg tid og råd til å etablere en bedrift? Dette er også fasen før man begynner å investere, så det er viktig å legge opp en god rute for veien fremover. Problemet kan ligge i at man er så giret på ideen sin at man tar for lett på ulike problemstillinger. Hvis man ikke prater med folk i målgruppen eller med fagpersoner innenfor feltet kan man ende opp med et produkt som bare en selv syns er genialt.  

Spørsmålene er nå svarte og man har mest sannsynlig gjort noen endringer på ideen sin før man havner i utviklingsfasen. Her kan man hvis man skal utvikle et produkt, komme med en prototype. Samt se på en produksjonsplan for produktet. Er det en tjeneste man skal utvikle, kan man f. eks se på presentasjonsformer, kompetanse som man mener bør være i bedriften osv. Man kan oppsummere med at en konkretiserer ideene i noe mer håndfast. Her skal man også begynne å se på selskapsformer og eventuell etablering av bedrift. Og man må anskaffe kapital til investeringer og legge opp et budsjett. Vil du ha en investor, kanskje? Men vil du da gi opp eneretten på bedriften din? Det kan hende at man ønsker å få inn en partner som har en kompetanse som du selv ikke sitter med. Og tilslutt kan det lønne seg å bygge opp et nettverk av alt fra leverandører, kunder til mentorer som du etablerer et nærere bånd med for at prosessen din videre skal gå raskere.

 I markedsintroduksjonsfasen skal spurven din ut å fly for første gang. Så nå må alle deler av bedriften din være klar til å stå distansen. Hvis den ikke er det bør man eventuelt refinansiere eller legge ned. Men nå har man mest sannsynlig investert mye penger og tid i ideen din. Velger man å gå videre, kan det være greit å få seg noen pilotkunder, dvs. at man gir noen en redusert pris mot at man får feedback om produktet sitt. Samtidig får man introdusert varen sin i markedet. Markedsføringen starter også i denne fasen. Etter at man får tilbakemeldinger fra markedet gjør man eventuelle nye justeringer på produktet ditt.

Du kommer til den siste delen av innovasjonsprosessen, altså vekstfasen når du har et stabilt produkt og kundekrets. Den økonomiske risikoen er nå redusert og du har mest sannsynlig gjort de siste justeringene på produktet. Nå gjelder det å finne ut om du kan begynne å tjene inn noe på det du har investert i. Da må man også tenke på å redusere ressursbruken i bedriften. Går bedriften din bra, vil du også nå refinansiere for å utvide produksjonen samtidig som du prøver deg på nye og større markeder. Går alt vel, kommer du etter hvert over i driftsfasen og du må begynne å tenke på nye produkter/tjenester.

Ulike selskapsformer:

Aksjeselskap (AS)

Selskapet er en egen person (juridisk enhet), dvs. at selskapet er ansvarlig økonomisk og ikke de personene som er aksjonærer. Alt faller tilbake på aksjeinnskuddet som er på minimum 100.000 kr. Om noen i et AS stiller personlige garantier for et lån er man pliktig til å betale tilbake dette. Man må ikke blande et selskaps sine midler og aksjonærenes private midler i et AS. Eierne kan skifte ved at man selger og kjøper aksjer. Et AS kan ikke omdannes til et ANS/AS eller ENK.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Det må være minimum to personer (som kalles deltagere) og disse kan enten være fysiske eller juridiske (AS, stiftelse, kommune osv.). Ansvaret deles på tre måter:

·         Alle deltagerne deler likt på gjelden

·         Noen deltagere er prosentvis ansvarlig, én eller flere er ansvarlig for hele gjelden.

·         Delt ansvar (DA). Deltagerne blir enige om hvor stor prosentdel av gjelden de skal stå for. Samlet fordeling skal være 100 % av gjelden.

I motsetning til et AS er det ikke noe krav om egenkapital. Man står personlig ansvarlig uansett, så det er ikke smart å være involvert i risikoprosjekt. Et ANS/DA kan gå over til et AS, men ikke til ENK.

Enkelperson foretak (ENK)

Her er det et enkelt menneske som står ansvarlig for bedriften. Og som under ANS/DA er det ikke krav om noe egenkapital. Det er ingen eller få avgifter som må betales for å starte en ENK og det er enklere å starte enn andre selskapsformer. Man må dog betale forskuddskatt og overskudd i bedriften vil gå på eierens ligning. Underskudd vil man kunne føre opp som fradrag. ENK kan omdannes til ANS/DA eller AS. Skal man overføre bedriften til en ny eier, må eventuell gjeldsspørsmålet avtales med kreditor.

Hva er en forretningsplan?

En foretningsplan er et kortfattet skriv om hva forretningsideen din går ut på. Denne er like mye for din egen del som for de som skulle interessere seg i bedriften din som f eks. en bank eller en mulig samarbeidspartner. Med hjelp av forretningsplanen kan man få oversikt over hele prosessen som kreves for at du skal kunne gi et produkt/tjeneste til markedet. Man ”tester” det på papiret med andre ord. En forretningsplan bør inneholde disse punktene:

·         Forretningsideen

·         Personopplysninger

·         Produkt/tjeneste og produksjon

·         Markedet

·         Markeds- og salgsaktiviteter

·         Økonomi

·         Kapitalbehov og finansiering

·         Organisering og administrasjon av virksomheten

Etter hvert som ideen endrer seg kan man hele tiden gå tilbake til forretningsplanen for å få oversikt over potensielle problemer som følger av dette.

Nyttige linker:

Innovasjonnorge.no

Innovasjon Norge eies av staten og av fylkeskommunene og målgruppen er gründere og aktører som vil skape verdier enten ved å introdusere nye produkter, forbedre de gamle eller med hjelp av tjenester, bl.a. Denne organisasjon hjelper personer og bedrifter for at denne innovasjonsgruppen skal kunne skape verdier. Det kan være hjelp i form av veiledning eller økonomisk støtte av en eller annen form.

Regelhjelp.no

Regelhjelp er startet opp av:

• Arbeidstilsynet 
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Helsedirektoratet
• Mattilsynet
• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
• Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 
• Nærings- og Handelsdepartementet (NHD)

Målgruppen er bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å finne frem i regelverket. De har delt nettsiden i ulike bedriftsområder som f. eks byggebransjen og jordbruk. Man kan klikke seg igjennom nettsiden for å først få en oversikt om hva slags lover de ulike gruppene må forholde seg til og så ved å gå dypere inn i reglementet.

Lovdata.no

Lovdata.no er opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved UiO. Akkurat som regelhjelp.no er også dette en oversiktlig fremstilling av lover, sentrale og lokale forskrifter og høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser. Siden er myntet på alle som ønsker å få en oversikt over hvilke lover og regler man må forholde seg til i landet.  

Andre nyttige lenker:

Bedin.no

Skape.no

Altinn.no

Fylkesmannen.no