Sinjarheim
Vi begynner dagboken med klasseturen til Sinjarheim. En vakker støl som ligger ca midt mellom Vassbygdi og Nesbø i Aurdalen. Skulle vi ha sett turen fra et agronomperspektiv, ville den kanskje sett slik ut: Klassemiljøet har en tendens til å trives etter at elevene får muligheten til å kjenne litt på hverandre i fuktige høydemeter. God næring i form av betasuppe og lapper er også tiltak som bør vurderes. Spesielt om elevene i forkant har hentet ved i form av gratis arbeidskraft. Hvilen foregår der hvor det er plass.Vi hadde en veldig fin tur opp til Sinjarheim. Det er naturlig at det er en del spenninger i kroppen etter en skolestart. Gamle liv, venner og kjærkomne stunder med familie skal midlertidig byttes ut med ukjente stier, ansikter og et revir på 12 kvm med egen vask. Så nå fikk vi muligheten til å få løsnet opp i disse spenningene ved å bli litt bedre kjent med hverandre og ved å bytte ut alle forventningene våres med litt fysisk fostring. På veien opp begynte å demre for meg at vi bor i en stor vakker kommune med uante muligheter for jakt, fiske og turer.
Da vi kom fram og hadde fått spist og drukket noe varmt, dro en gruppe over på andre siden av dalen og saget ved. Resten ble igjen for å sette opp gjerder og hente gamle stokker til ved hogging på tunet. Jeg kommer tilbake til hvordan man setter opp gjerder ettersom jeg ikke har noen gode bilder for øyeblikket.
Kai Asle i deilige komplimentærfarger
Vi turer om på arbeidet. Her er Kjersti med Tiril i bakgrunnen.
Når man hogger ved så må man nesten finne ut selv ved å stå hogge en stund, men tenk på å la øksens tyngde gjøre mesteparten av jobben. Litt bredde mellom føttene hindrer også at øksen hogger av storetåa hvis du skulle bomme. Man får også litt bedre balanse selvfølgelig.

Det ble såpass dårlig vær dagen derpå at vi dro bare hjem før lunsj. Jeg måtte hjem litt tidligere for å sjekke ut et flottbitt, som viste seg å være Boreliainfisert... Så nå er det pensilinkur og forbud om å bruke biodoen. Bare nevner at flåtten var Valldaling.
Når man hogger ved så må man nesten finne ut selv ved å stå hogge en stund, men tenk på å la øksens tyngde gjøre mesteparten av jobben. Litt bredde mellom føttene hindrer også at øksen hogger av storetåa hvis du skulle bomme. Man får også litt bedre balanse selvfølgelig.
Det ble såpass dårlig vær dagen derpå at vi dro bare hjem før lunsj. Jeg måtte hjem litt tidligere for å sjekke ut et flottbitt, som viste seg å være Boreliainfisert... Så nå er det pensilinkur og forbud om å bruke biodoen. Bare nevner at flåtten var Valldaling.
Mathias |
Det er snodig å titte på starten i august. Titte på bilder og ord fra norge, nå er polen-gjengen snart på retur til gamle-norge.
SvarSlettØsterbø stenger for sesongen denne uka. høsten sluker oss når tiden går